Brasil er nest største land med hensyn på antall Gideon-medlemmer.  Medlemmer på verdenbasis er 160.306, herav 9.561 i Brasil. De har 7114 auxiliaries, 617 avdelinger. Brasil delte ut 7.151.550 Nt siste arbeidsår. Ca 10% av antallet på verdensbasis.
De dekker 20% av utgiftene til bibelspredning selv, men regner med å være selvforsynte i 2008.

Vi kom til et land med åpenhet, respekt for Gud og et usedvanlig stort behov for bibler.
Vi kom lett i kontakt med mennesker over alt. Ofte søkte de oss, da de så hva som foregikk.
Vi fikk gi åndelig hjelp til flere tusen mennesker på de to ukene.
Til tross for at vi var i de farligste byene i verden, opplevde vi aldri at noen stjal et testamente.
Vi hadde ingen uhell og opplevde ikke å bli frastjålet noen ting. Takk til Gud og alle som ba!
Mange opplevde vanskeligheter før avreise. Jim Baker fra Florida mistet taket på huset under
Orkanene i Karibien. Dough Caldwell, jernvare- og møbelhandler fra Georgi,a opplevde at forretningsbygget brandt ned 2 uker før avreise. Han hadde en partner til å ta seg av forsikringsforholdet etc. Andre opplevde også merkelige ting.

Det var 1.mill nytestamenter som ventet på oss der nede. Ca 500.000 var tiltenkt Rio de Janeiro
Og 500.000 i Sao Paulo. I tillegg hadde Gideon-avdelingene sine lagre fra før.

De siste overslag vi fikk høre på pastorbanketten i SP var at ca 600.000 NT var utdelt i Rio, mens over 400.000 var utdelt i Sao Paulo. Da regner vi med det som de lokale brazilianske avdelingene delte ut på samme tid som oss under aksjonen. Alle NT ble utdelt etter Gideon-prinsippet:

·Scripture by scripture
·From hand to hand
·From person to person

Jeg ankom flyplassen i Rio de janeiro lørdag morgen den 11. september. To smilende brasilianske auxiliary sto klar med plakat påskrevet mitt navn. Så bar det rett i taxi til Guanabara Palace Hotell I Rio de Janeiro. Det var spennende å treffe de andre gideonittene fra 10 andre land. Til sammen var teamet 31 personer, herav 20 amerikanere,  inkl to ledere.

Høydepunktet var da vi dro opp til fjelltoppen med den veldige Kristus-statuen. Her var det utsikt over de mange strendene (90km) og bydelene. Når vi så utover den store byen, mintest jeg Guds ord til
Jonas over sin omsorg for menneskene i den store byen Ninive. Det kriblet litt i magen på noen og enhver av oss da vi så for oss menneskehavet. Oppe på platået under statuen stilte vi oss i en ring, holdt hverandre i hendene, bøyde hodene og ba til Gud for dagene som lå foran oss. Vi ba om en åpen dør og åpne hjerter. Turister som skuet det hele undret seg sikkert over hvem vi var. Vi var over 40 gideonitter som sto i denne bønneringen.
Etter bli kjent-møte om kvelden, gikk vi tidlig til køys.

Vi sto opp kl 0400 hver morning. Kl  0515 var det bønnemøte, bibellesning og frokost. Deretter gikk det en time til møte med brazilianske tolker, sjåfører og lokale brasilianske gideonitter. Vi skulle deles innn i team, som besto av to gideonitter, tolk og sjåfør. Tolk og sjåfør var ofte lokale gideonitter, uansett var de kristne. Vi som ikke kom fra USA, ble  som oftest plassert sammen med en amerikaner på teamet.

Det tok ofte 1-1,5 timer å komme ut på skoler og institusjoner i disse store byene. Vi var som oftest klar til å begynne utdeling mellom kl. 0730-0830, alt etter som avstanden var.

Søndag 12.september gikk med til deltakelse i church service og forberedelse til denne.
Jeg var blant 3 andre som skulle på kveldsgudstjeneste. Det ble en spennende opplevelse.
Jeg skulle til en baptistmenighet i Rio de Ostras, ca 2,5 timers kjøring nord for Rio. Jeg kjørte
Sammen med iren Lexie Duncan, som skulle ennå lenger nord, og som fikk 3 timers kjøretur hver veg.

Ellers må jeg nevne at jeg uken etterpå sto og delte ut testamenter ved et universitet i Sao Paulo. Da kom det en student bort til meg og spurte om ikke jeg hadde vært på gudstjeneste i baptistmenigheten i Rio de Ostres søndagen før? Det viste seg at han bodde i Rio de janeiro, men studerte i SP.
Hvordan det er mulig å bli gjenkjent i en by med 20 mill mennesker, er det bare Gud som vet.

Mandag 13.september var første dagen med utdelinger, og vi var spente. Vi visste aldri på forhånd hvor vi skulle.
Jeg var sammen med Larry Mc Cord, Illinois, i tillegg til tolk og sjåfør. Vi ble sendt på 6 forskjellige college/skoler i samme område av byen. Larry ble en hjertevarm broder resten av tiden i Brazil.
På skolene tok alle elevene imot Nt. På college vil jeg anta at 95% tok imot, inklusive lærere og stab. Da elevene på de forskjellige skolene så at vi kom for å dele ut NT, så oppsøkte de oss og ropte:  Biblia, Biblia.
På skolene var de åpne felles-arealene inndelt med stål-gjerde. På enkelte skoler kom elevene stormende mot oss da de så at vi skulle dele ut NT. Dette til tross for at Lærer og stab fortalte dem at vi skulle komme rundt i klasserommene og dele ut. Lærere/stab stengte da portene i stålgjerdene for å unngå kaos.  Det var meget høyt støynivå under utdelingene på skolene, bortsett fra da vi snakket til elevene i klasserommene. Vi møtte meget stor takknemlighet fra elever og lærere. De syntes det var rart da vi snakket engelsk. Når vi gikk ut av klasserommet, var det ofte orkanaktig applaus.
Vi fikk god tid i klasserommene, og fikk anledning til å snakke om innhold og bruk av NT. Vi fikk god trening i å presentere evangeliet på kort tid. En brasiliansk gideonitt ville vise hvordan de gjorde det i en av klassene. Det var stort sett likt som hjemme i Norge. Han leste bl.a.  fra et vers i NT, orienterte litt om Gideon, kommenterte spørsmålssidene om problemer i livet, samt at han snakket om de to siste sidene. Her var der i de brazilanske NT trykket en orientering om hvordan man blir en kristen og hvordan leve som kristen. Her var det plass til å skrive navnet sitt for dem som trodde og ville følge Jesus. Dette er absolutt noe å tenke på for oss i Norge.

De brazilianske skolene hadde 3 sessions i løpet av dagen, så vi hadde oftest 3 besøk pr skole.
                                                                                                                     
Tirsdag den 14.9 ble jeg plassert i et team som sto utenfor et universitet hele dagen: Universidade Federal Fluminense.  Det var ca 10000 studenter som hørtetil den delen hvor vi var plassert. Teamet besto foruten meg av to amerikanere, Ron Needham og Larry Mc Cord, samt  koreaneren Yang med tillegg av et par lokale brazilianere. Duciane, en ung kvinnelig student, var tolk. En høyt utdannet lektor på dette universitetet kom ut og snakket med oss og tok oss med til lunsj. Han var gideonitt, ydmyk og varm kristen,  og deltok på ovennevnte church service i Rio de Ostras, samt på pastorbanketten om fredagen. Det var solsteik og brennende varmt hele dagen, som ble trettende. Vi sto på til kl. 1930. Ved siden av universitetet var der et mentalhospital. Da pasientene så at vi delte ut NT, kom de bort til gjerdet  hvor de sto og tagg og ba om NT. Til å begynne med delte vi ut til de første som kom, men så fant vi ut at det ikke var tilrådelig og overlot noen esker til en kristen representant fra ledelsen ved hospitalet, som så skulle vurdere hvem de skulle gi et NT. Så her måtte vi bryte med håndboken.
Mange studenter og forbipasserende kom bort til oss og ville ha samtale og veiledning. En av dem ba  om forbønn. Dette gjorde vi først via tolk, men så ba han meg om å be på mitt eget språk.  

Der var et team som distribuerte på militærbase denne dagen. Det var imidlertid sikkerhetsproblemer.
Men det ble bedt for mange.

Etter oppsummeringsmøte om kvelden gikk vi rett til køys, takknemlige til Gud for nok en dag med
Rikeslig av velsignelser. Neste dag sto vi opp, uthvilte og klar til å møte mange nye mennesker.

Onsdag den 15.9. ble en merkelig dag. Jeg var sammen med amerikanerne Tom Lindemann, Michigan og Dee Earl Vaden, Idaho,  samt Lexie Duncan fra Irland. Vi ble plassert ved porten til et college med flere fakulteter. Bl. annet var der hotellfagstudenter. Gideonitten Joachim Wernicke var tolk, i tillegg til Duciane. Joachim hadde tysk far og braziliansk mor. Moren likte seg ikke i Tyskland, så de hadde slått seg ned i Brazil for 30 år siden. I tillegg var der et par andre brazilianske gideonitter med oss. Vi begynte utdeling kl 0730 etter å ha losset av 8000 NT fra trucken.
Frem til kl 1100 delte vi ut i veldig stort tempo. Det var varmt og trettende, men meget givende å være med. Folk var meget takknemlige, og alt så lyst ut. Men så kom en lærer ut til oss og sa at vi måtte stoppe, på ordre fra ledelsen og supervisor, da utdelingen ikke var endelig klarert med skolens ledelse. Læreren var en kristen, så han syntes det var leit. Vi likte ikke tanken på å laste opp igjen 50 esker med NT og forlate området.
Læreren tok med seg en av brazilianerne opp på kontoret for å snakke med ledelsen. Mens samtalen pågikk, dannet resten av oss en bønnering i skoleområdet og ba for situasjonen. Etter et kvarter kom
Læreren ut igjen og sa at det var misforståelse og kommunikasjonssvikt, og at supervisoren beklaget det inntrufne. Vi kunne bare fortsette med utdelingen. De var takknemlige for at vi kom og for arbeidet vi gjorde. Ikke bare det, men vi ble invitert til å være med til lunsj, for hotellfagstudentene
Skulle ha ”kunder” for å praktisere koke- og serveringskunnskapene sine etc.!!!!!
Under lunsjen, som var fortreffelig, delte vi ut en rekke PWT til de ansatte og staben. Så her kan vi virkelig snakke om at Rom 8.28 ble en virkelighet for oss. Ca 10000 NT ble utlevert på dette college denne dagen.
Mange studenter og forbipasserende ba om veiledning og hjelp. Den hellige Ånd gav oss bibeltekster etter som vi trengte under samtalene.
Når vi tenkte over det vi fikk være med på, ble vi takknemlige til Gud, og det hendte ofte at tårene kom frem i øyekroken på oss. Besøket ble som vanlig avsluttet med at vi sto i en bønnering.
Stemningen i teamet var god og steg for hver dag.
Frem til og med onsdag opplyste Allan Huth at vi hadde vært på 14 colleges og 31 schools, og de fleste
Besøkte vi på  3 sessions om dagen.

Torsdag 16.9
Det var meningen at vi skulle til et fengsel, men av sikkerhetsgrunner fikk vi ikke komme.
Vi gikk derfor ut til et større universitet med en rekke fakulteter. Jeg var sammen med Sør-Afrikaneren Teo Smith, som hadde en slags cockny-accent på engelsken. Tolk var den fargede
Brazilianeren Alexandre Baldner, som hadde engelsk mor som hadde lært ham opp i engelsk. Vi hadde forbausende likt syn på bibelske spørsmål, inklusiv eskatologien. I det hele tatt så hadde vi best kontakt med de av brazilianerne som var tolk. De kunne vi snakke direkte med hele tiden.
Dessuten hadde vi med oss en sjåfør som var lokal gideonitt og forretningsmann, og som jeg ikke så mer enn den dagen.
Vi skulle være ved det språklige fakultetet. Utdelingen gikk veldig greit. Av de mange personer
Som jeg traff på, var det en som snakket engelsk. Hun fortalte at hun var fra Jamaica. Da jeg sa at jeg hadde vært på Jamaica to ganger, ble hun meget interessert, og vi samtalte en stund sammen. Så fortalte hun at Jamaica  var ”hit by the hurricanes” som gikk over Caribien. Det hadde gått hardt utover familien. Vi ba derfor for familien hennes.  Hun tok imot NT med stor takknemlighet og smilte med kritthvite tenner. Det var mange som vi fikk veilede og be med denne dagen. De sjenerte seg ikke
Om der var mennesker rundt omkring. Det var stor åpenhet.

På oppsummeringsmøte om kvelden var det mange som fortalte om rike velsignelser i løpet av dagen.
Australieren Ken Cook og Jimmy Baker fra Florida hadde vært på et militærakademi med hospital
Og talt evangeliet til flere hundre soldater på en gang som sto oppstilt.
I det hele tatt så fikk hver enkelt av oss forkynne for flere tusen mennesker, så totalt var det sikkert
Flere titalls tusen brazilianere som fikk høre Guds Ord under e.a.p.

Fredag 17.9 var vi også ute på skoler. Noen var på en polististasjon. Vi sluttet av om ettermiddagen, fordi det var pastorbankett. Tolkene var også inviterte. Under middagen kom det en brasiliansk dame bort til meg, antakelig av afrikansk opprinnelse, for hun var sort av hudfarge. Jeg ble overrasket av at hun snakket norsk. Hun spurte om jeg var den norske delegaten. Da jeg svarte bekreftende på det, spurte hun om jeg kjente til Haugesund og Karmøy. Og jeg ble meget overrasket av at hun snakket  karmøy-dialekt. Da jeg fortalte –på norsk-at jeg var født og oppvokset i Haugesund, gift og bosatt på Karmøy, var det hennes tur til å bli overrasket. Det viste seg at hun hadde bodd ett år i Norge hos en familie som bor ca 1 km fra der hvor jeg bor på Torvastad!!? Hun hadde deltatt i en student-utveksling i 1995, og hadde lært seg norsk på det året. Jeg lovet å hilse hennes norske vertsfamilie da jeg kom hjem. Hun gledet seg som et barn til å få høre fra vertsfamilien. Da jeg kom hjem og fortalte min nabo om dette, ble han meget forundret. Viviane Fereira, som hun het, var gift med en pastor for et år siden, og jeg tok et bilde av henne på banketten, der er hun sammen med sin mann og lederen for Gideon Brazil i Rio.
Et merkelig sammentreff. Kanskje hun hadde bedt for min nabo. Jeg tror ikke han er troende. Så nå må vi dra omsorg for ham her hjemme.
Vi så stadig Guds omsorg for den enkelte sjel hele tiden. Gud kan sende en mann til den andre enden av jordkloden hvis han kan få frelst en eneste sjel!?

Lørdag 18.9 forlot vi Rio og satte oss på flyet til Sao Paulo. På vegen ut mot flyplassen, mens vi satt i bussen, stemte Teamet i med ”What a friend we have in Jesus”. Den står skrevet i den amerikanske PWT-en.

På flyplassen i SP fikk vi hjertelig velkomst med plakater og mange oppmøtte gideonitter/auxiliary.
Etter innsjekking på hotell Holiday Inn Jaragua, samt lunsj,  ble det info-møte kl 1500 hvor den brasilianske lederen for Gideonittene i SP, Paolo, deltok. Han hilste oss med 1. Kor 15,58. Etterpå ble det tid til å ringe hjem og til å bli kjent med de lokale gideonittene. Vi hadde middag sammen om kvelden i restauranten. Flere av de lokale brazilianske lederne deltok.

Søndag 19.9. var det gideon-presentasjon og deltakelse i church service. Jeg fikk en liten enkel kirke i en fattig bydel.

Mandag 20.9 var jeg sammen med den fargede Wil Louther fra Illinois, ugift og 50 år. Tolk var Leslie,. Hun var student og pastordatter med spanske røtter. Vi skulle være i en fattig bydel. I skoleplassen og de åpne korridorene var der stålgjerder.
På en skole kom elevene imot oss  i korridorene da de så vi skulle dele ut NT. Lærere og stab ba dem vente til vi kom rundt i klasserommene. Elevene ga seg ikke og ropte ”Biblia, Biblia”. Det var et enormt lydnivå. Lærerne og staben måtte derfor stenge av porten i gjerdet. Når vi kom inn i klasserommene, og vi startet utdeling og veiledning, var det derimot helt stilt. Når vi var ferdige i en klasse, og takket for oss og gikk ut av klasserommet, var det orkanaktig applaus.   Vi gikk inn og ut av skoler og klasserom hele dagen, og det samme gjentok seg. 
I lunsjpausen ruslet vi rundt på strøket. Vi traff på to unge menn på et gatehjørne. De så at vi var utlendinger, og begynte samtale. Da vi sa hva ærend vi var i, var de interesserte i NT.  De var åpne
For å ta imot veiledning og forkynnelse, samt samtale om Guds ord. Be med oss om at disse to må bli frelst.

Tirsdag den 21.9 oppsøkte flere enkeltmennesker oss mens vi var på skoleutdeling. Jeg var sammen med Wil Louther. Tolk var Delton, pastorsønn. Han hadde vært i Singapor og startet en menighet. Nå skulle han til Mexico og starte en menighet der. Blant annet kom en rengjøringsdame bort til meg og tolken. Hun ville ha et NT. Hun var søkende og vi fikk veilede henne og forkynne evangeliet. Vi ba med henne, men det var litt for urolig rundt oss til å få den dype kontakten. En katolikk kom bort til oss. Han snakket engelsk og spurte om vi var katolikker. Dette var bare for å innlede samtale, for han virket søkende og skjønte at vi var protestanter. Lexi Duncan fra Irland spurte ham om han var frelst, og det svarte han nei til. Vi fikk da veilede han om frelsens vei og forkynne evangeliet for ham. Det var for urolig i skolekorridoren til å be med han. Vi ba han studere veiledningssidene og spørsmålssidene i NT. Be med oss om at han må bli frelst!
En dame på ca 40-50 år, hun var antakelig lærer, kom bort til oss i en skolekorridor mens vi ventet på at afternoon-session skulle starte. Hun ville ha et NT, og det var meget tydelig at hun ønsket veiledning.  At der var en åpen kontorløsning med mye folk, bl.a. lærere og stab som kom og gikk, sjenerte henne ikke. Vi veiledet i bruken av NT, forkynte veien til himmelen og hun tok imot med tro.

Om kvelden hadde vi en økt utenfor et universitet. Mens vi sto og delte ut til forbipasserende, var det mange som ville ha samtale og få hjelp. Vi sto til kl 2015 denne dagen.
 
På oppsummeringsmøte etterpå sent om kvelden var det mange fra teamet som kunne fortelle om enkeltmennesker som hadde tatt ved troen etter å ha fått NT sammen med veiledning. Flere gutter og jenter samt voksne  hadde vitnet til de enkelte fra teamet om Jesus og syndenes forlatelse. Selv om kanskje tolkene av og til kunne ha problemer med de forskjellige aksentene våre, så leste de jo Guds Ord på portugisisk, og det er Guds ord som den Hellige Ånd bruker til gjenfødelse og helliggjørelse.

Onsdag den 22.9 skulle vi holde på til kl 1800, og ta det med ro om kvelden.
Etter morning prayer og frokost skulle teamet fotograferes utenfor hotellet.
Etterpå var jeg sammen med Doug Caldwell fra Georgia. Leslie var tolk. Vi skulle stå utenfor et universitet til kl 1000, men besøkte deretter flere skoler. Vi var sammen med flere lokale gideonitter. Blant andre var bibelsekretæren Roberto Ho med. Vi var hjemme hos ham og fikk kalde fruktdrikker. Det smakte godt. Han viste oss lageret hjemme i garagen. Han markerte hvor eskene hadde stått mandag morgen. Det var ca 1/3 igjen, 150-200.000. Men noe var nok også på truckene. På pastorbanketten fredag kveld fikk vi høre at litt over 400.00 var utdelt i SP, og ca 600.000 i Rio. Takk til alle som ba for denne aksjonen. Frukten av bønnene er de manges takksigelse til Gud over Hans miskunnhet, 2. Kor. 1,11.  Be også om at den Hellige Ånd må puste på Ordet når det blir lest av de mange brazilianere.

Torsdag den 23.9. ble også en rik dag. Mens vi delte ut møtte vi mange enkeltmennesker som søkte veiledning. Koreaneren Yang fikk bl. a kontakt med en ung high-school-student. Hun var aldeles sønderknust av syndsanger, ”convicted” som amerikanerne sier. Hun satt og gråt i gården. Men via tolken/gideonitten Marcio Gomes da Silva fikk de trøstet henne med evangeliet. Hun ble frelst der og da.

Mens vi sto utenfor et college om formiddagen, kom et ektepar i førtiårsalderen bort til oss. Moren hennes var også med. Sønnen hadde kommet glad hjem fra skolen dagen før. Han fortalte at det hadde vært noen menn og delt ut gratis NT. De hadde lest sammen etter skoletid. Når de så oss, ville de vite mer om Gideon, hvorfor det var utlendinger med osv. Fruen ønsket seg også et NT, og vi fikk veilede dem om bruken og legge evangeliet nøyere ut for dem. De tok imot i tro, og tilbø seg at vi tok et bilde. Det tok vår brasilianske tolk. Det er sikkert mange andre foreldre som dette paret som er takknemlige til Gud når barna kommer hjem med et NT.  Dette var nok et møte med enkle, åpne og varme mennesker fra et folk som mangler mye av den velstanden som vi har, men som er meget takknemlige for det de har.

Fredag 24.9. var det avslutning med pastorbankett. Det ble derfor ikke mer enn 5-6 timer med utdeling. Vi skulle ha oppsummering og informasjon kl. 1600, og det tok ofte 1-2 timer å komme seg tilbake til hotellet. Det var ikke så mange kjente på banketten som i Rio, da tolkene ikke var inviterte.
Jeg ble spurt om å be for møtet på norsk. Dessuten måtte jeg i ilden å fortelle fra 3 ”events”. Det samme skulle 2 amerikanere gjøre. Finnen avsluttet med takkebønn på finsk. Også her sang vi ”Benditos Lacos til slutt”. Det var mektig, men også vemodig, for med pastorbanketten var EAP ute.

Lørdag 25.9. var dagen for hjemreise.

Deres i tjenesten

John Tangerås