|
|
Romerbrevet 1,18 18 Guds vredesdom åpenbarer seg fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. Romerbrevet 2,16:
Romerbrevet 5 3 Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, 4 utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss. 6 Da vi ennå var svake, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7 Selv for en rettskaffen mann ville vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen våge livet for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv. 11 Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
12 La oss sammenligne dette med det som skjedde da synden kom inn i verden. Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet. 13 Synden var i verden også før loven kom. Og selv om synden ikke blir regnet som synd der det ikke er noen lov, 14 hersket likevel døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam står her som et motstykke til ham som skulle komme. 15 Men det er likevel annerledes med Guds nådes gave enn med Adams fall. På grunn av den enes fall måtte mange mennesker dø. Men Guds nåde er uendelig mye større: Den er en gave, og den gis til de mange i rikt mål på grunn av det ene menneske Jesu Kristi nåde. 16 Og det er annerledes med gaven enn med den enes synd. For dommen over én mann førte til fordømmelse, men nådens gave førte til frifinnelse, enda det var mange som hadde falt. 17 Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave. 18 Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
19 Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. 20 Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. 21 Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Det var en mann blant fariseerne 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.»
4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus, «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.
7 Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny. 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen. 14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
22 Etter dette drog Jesus og hans disipler videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte.
23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim, der det var mye vann, og folk kom dit og ble døpt.
24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25 Nå oppstod det en strid mellom disiplene til Johannes og en jøde om renselsen. 26 Disiplene gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne glede er nå blitt min, helt og fullt.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
31 Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. 32 Han vitner om det han har sett og hørt, men ingen tar imot hans vitnesbyrd. 33 Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud taler sant. 34 Han som Gud har utsendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål. 35 Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»
Fjorten år senere drog jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg hadde også Titus med meg. 2 Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram for dem det evangelium jeg forkynner blant folkeslagene; for jeg ville ikke at hele mitt arbeid skulle være forgjeves. 3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4 Dette kravet kom fra noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å lure på den frihet vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til treller.
5 Men ikke et øyeblikk gav vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle bevares for dere. 6 Og de mest ansette hvor store de var, betyr ingen ting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk de stilte meg ikke overfor nye krav.
7 Tvert imot forstod de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik som Peter for de omskårne.
8 For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde på samme måte meg til apostel for de uomskårne. 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet som selve søylene, innså hvilken nåde jeg hadde fått, da gav de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til folkeslagene, de til jødene.
10 Vi skulle bare huske på de fattige, og det har jeg alltid lagt vinn på å gjøre.
Både jøder og hedninger blir rettferdige ved troen 11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, for hans opptreden hadde dømt ham. 12 Før det kom noen fra Jakob, holdt han måltid sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for de omskårne. 13 Også de andre jødekristne hyklet sammen med ham, så til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: «Når du som er jøde, ikke lever etter jødisk, men etter hedensk skikk, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
15 Vi er av fødsel jøder og ikke syndere av hedensk ætt. 16 Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger. 17 Men hvis også vi jøder blir stående som syndere, når vi vil bli rettferdige i Kristus, er da ikke Kristus blitt en tjener for synden? Slett ikke! 18 Hvis jeg bygger opp igjen det jeg har brutt ned, da kan det med rette sies at jeg er en lovbryter. 19 Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte
Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 2 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige.
3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre. 4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2 Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. 3 Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.
5 Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.»
6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.
7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. 8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. 9 Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. 10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Den gode hyrde 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. 13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
17 Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.
18 Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»
19 Nå ble det igjen uenighet blant jødene på grunn av det han hadde sagt.
20 Mange av dem sa: «Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?»
21 Andre sa: «Slik taler ikke en som er besatt. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»
Sønnen og Faderen 22 Nå kom den festen som ble feiret i Jerusalem til minne om tempelinnvielsen. Det var vinter. 23 Jesus gikk omkring i Salomos buegang på tempelplassen. 24 Jødene flokket seg om ham og spurte: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!» 25 Jesus svarte: «Jeg har sagt dere det, men dere tror meg ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. 26 Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer.
27 Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.
30 Jeg og Faderen er ett.» 31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. 32 Jesus sa til dem: «Mange gode gjerninger som er fra Faderen, har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?» 33 Jødene svarte: «For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»
34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder? 35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. 36 Hvorfor sier dere da til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.» 39 Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp bort fra dem. 40 Jesus drog da igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet hvor Johannes hadde døpt. Der ble han en tid. 41 Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.» 42 Og det var mange der som kom til tro på Jesus
5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!
1.Tes.4,13-18: 14 For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst da hverandre med disse ord!
7 og dere som lider trengsler, skal han gi lindring sammen med
oss. Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen
sammen med sine engler i makt og velde.
Joh. Åp. 20,10-15: 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Johannes Åpenbaring kap. 21-22: Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.» 6 Deretter sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. 8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
Det nye Jerusalem 9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.»
10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud.
11 Den hadde Guds herlighet, og den strålte som den skjønneste edelsten, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og tolv engler stod ved portene, og navnene på Israels tolv stammer var skrevet der.
13 Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest.
14 Og bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var navnene på Lammets tolv apostler skrevet.
15 Han som talte med meg, hadde en målestang av gull; med den skulle han måle byen med dens porter og murer. 16 Byen dannet en firkant, hvor lengden og bredden var like store. Med stangen målte han byen: Den var 12 000 stadier lang og like bred og høy. 17 Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskers mål, som også er englenes mål.
18 Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. 19 Grunnsteinene i bymuren var prydet med alle slags edelstener. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, 20 den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten i byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. 23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.
24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den.
25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. 26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i den; 27 men noe urent skal ikke komme inn, or ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Livets vann og livets tre 22 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone.2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det baerer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver maned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.
3 Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal vaere i byen, og hans tjenere skall tjene ham. 4 De skall se Guds åsyn, og hans navn skal vaere på deres panner. 5 Natt skal ikke vaere mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.
Kom, Herre Jesus! 6 Engelen sa til meg: «Disse ord er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. 7 Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken.» 8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til den engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. 9 Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!» 10 Og han sa til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse. 12 Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.
13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.
14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.
15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.»
17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører dette, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet. 18 Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; 19 og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.
20 Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!
|
